Gå til sideinnhold

Fotballens magi

Man kan si så mye om fotballen. Man kan si så mye om fedre som brøler og skriker på sidelinja og prøver å uttrykke følelsene sine gjennom et engelsk fotballag som har lite eller ingenting med Haugalandet å gjøre. Men vi kan heller la den tanken henge som en fotball i klar høstluft og la oss rive med av idrettens mest formidable krefter: fotballkraften!

Fotball_einforalle

Det koker ned til de fine og små tingene. Fedrene og mødrene som rekker opp hånda på et foreldremøte og sier: “Jeg kan trene laget, vi begynner på mandag. Alle kan prøve seg!” Det handler om foreldrene som følger på trening og som husker både fotballstrømper og leggskinner. Noen ganger skriker de kanskje nesten av kunstgressrester som dukker opp overalt i huset og at en hel lørdag slukes av en evigvarende cup. Men kanskje aller mest handler fotballen om dette laget, disse draktene med noen farger og et fellesskap som fremfor alt binder akkurat denne gjengen sammen. Ofte skinner spillerne på en annen måte i det de trekker trøya over hodet og gjør seg klar til kamp. Og selvsagt går de på noen solide smeller. Brutale tap borte, pinlige tap hjemme, dommeravgjørelser og feberredninger som aldri blir loggført. Men så endres plutselig stang ut til stang inn og så kommer loddboka og en ny vår.

Og uten at vi blir selvhøytidelige kan man si at fotballen speiler livet. Det er som kjent ingen dans på roser, men heller ulike varianter av angrep, forsvar, trening, jubel, tap, pokal og denne uomtvistelige godfølelsen av at man gjør så godt man kan.

Fotball_einforalle_fotballbane

Det er nemlig utrolig mange som gjør så godt de kan. Hvis du trekker pusten og ramser opp: IL Skjoldar, SK Djerv 1919, SK Vats 94, Skjold IL, Stegaberg IL, Sveio IL, SK Vard, Vindafjord IL, Avaldsnes Elite, Kolnes IL, Nedstrand IL, SK Haugar, SK Nord, FK Haugesund, Falkeid IL, Bømlo IL så har du 16 klubber hvor alle står på. Bak hver klubb er det noen som yter det lille ekstra. Trenere og lagledere – eller oppmenn, som det het før. Og foreldrene, selvsagt. De steker vafler, de sørger for drakter, de koker kaffe til bortelaget, de kjører til trening og henter etterpå. De skynder seg hjem fra jobb og tilpasser ferieavvikling med sommerens cup-ambisjoner.

Og hva med ungene? Jo, de får ikke bare dette gode sikkerhetsnettet og noen rammer som er gode å ha. De vokser opp og frem og en dag, når de voksne, snur de seg rundt og ser ei fotballøkke og et lag som de kjenner igjen. Det er deres farger og deres lag. Og akkurat da tenker de: Fy søren – jeg skal også melde meg som frivillig. Mine barn skal også få oppleve det som jeg opplevde.

Det er her magien skjer. Det er her frivilligheten og dugnadsånden og idrettsgleden blir stort, noe som angår alle og som gir plass til at akkurat du kan være med. Det er derfor det er en klubb for deg, det er #einforalle