Hva hadde 17. mai vært uten korpsmusikk?

– Det er veldig sosialt å spille i korps, og det fineste er at det passer for alle, sier Dag Engedal som har spilt i korps siden han var ti år.

Følelsen av vår er kanskje årets fineste og med mai nærmer også nasjonaldagen seg. Det er så mange tradisjoner som skal oppfylles på denne dagen. Pølser, is, vaiende flagg og bunad. På Haugalandet feires 17. mai i både bygd og by. Korte og lange tog. Noen gjennom gater og by, andre langs grønne marker og spredt bebyggelse. Det er ikke mange ting som slår synet av et 17. mai-tog. Barna i finstasen og innøvde sanger, og påminnelsen om at Norge er et fritt land.

Men hvordan hadde 17. mai vært uten korps?

Det er en umulig tanke, men sannheten er at et av de sterkeste symbolene på nasjonaldagen vår – nasjonalsangene, er tuftet på korps – og musikk.

JA, vi elsker korps

Musikkorpset Heimdal spiller seg taktfast inn i sitt 116. år. De ble etablert i 1903 og er Haugesunds Brassband.

– Heimdal er ikke et typisk marsjeringskorps, men heller et orkester – eller brassband, som spiller konserter. Vi er opptatt av å skape opplevelser for folk ellers i året også. Derfor spiller vi blant annet under Djupadalten og under andre arrangementer, forteller Dag Engedal.

Og det er lett å ta dem for gitt. Enten det er skolekorpsene, drillkorpsene eller janitsjarorkester. At regionens korps marsjerer på rekke og rad og spiller av seg selv.

Men bak hver konsert, hvert tog og hver uniform ligger det dedikasjon, dugnadsinnsats og mange timer arbeid. Fordi korps og brassband i regionen er viktige kulturbærere og samlingssted for mange likesinnede.

– Å drive et korps er kostbart. Vi trenger uniformer, instrumenter, øvingslokaler og dirigent. Vi kan ordne mye av dette selv, men tilslutt trenger vi litt drahjelp, forteller Hilde-Marie Kalland Queseth, som er leder for Haugesund Janitsjarorkester. Orkesteret ble etablert i 1919 og feirer hundre år i år.

Blank messing og klare toner

Heimdal og Haugesund Janitsjarorkester holder også liv i en tradisjon som har sitt utspring fra den gang folk ikke hadde samme tilgang på musikk som i dag.

– Før var konsertene i Byparken populære. Under åpningen av bruktmarkedet som arrangeres på lørdager i sommerhalvåret holdt vi konsert der. Vi håper vi ga publikum en god lytteopplevelse, forteller Dag Engedal.

Men hverdagen for et brassband av Heimdals kaliber handler om å spille og møtes. Hver tirsdag er det øving på Bleikemyr bydelshus. Da stiller ikke medlemmene med sine svarte skjorter og røde slips, men med skinnende instrumenter i messing og gjør det de liker best – spiller sammen.

Drømmen om drillsport

Men om jenter og gutter har drømt seg bort til flott korpsuniform og taktfaste trommeslag har nok også mangt et pikehjerte drømt om å drille. Men drilling er noe mer enn det vi lar oss imponere av på 17. mai. Dagens drillsport henter elementer fra både turn og moderne dans og rytmisk sportsgymnastikk. Den delen vi ser i 17.mai-toget er bare en liten del av hva de driver med.

– Vi begynte med drill fordi det så gøy ut. Det er så gøy å trene og konkurransene er spennende, forteller de unge og ivrige drillerne i Haugesund Drillkorps.

Kammerkor med ambisjoner

Et annet musikalsk bidrag til Haugalandet er Kammerkoret Bocca, som nærmer seg 10 år. Både Bocca og kammerkor står langt fra korps, men handler like mye om musikkglede og ønske om å formidle musikk. Bocca ble etablert i 2010, på initiativ fra Ive Buch Romme, som er dirigent. Boccas mål er å fremføre musikk av høy vanskelighetsgrad, på et høyt nivå.

– Vi er veldig glad i musikk og har alltid likt å synge. Kor er en veldig fin måte å skape musikk i lag, forteller Madeleine Kallevik, som synger stemmen alt i Bocca.

Den ambisiøse gjengen som utgjør koret teller cirka 20 medlemmer.

Fellesskapet - den røde tråden

Men hva har Musikkorpset Heimdal, Haugesund Janitsjarorkester, Haugesund Drillkorps og Kammerkoret Bocca til felles? Kanskje den røde tråden er felleskapet og entusiasmen som samler dem rundt en aktivitet – og at frivilligheten ligger i bunn.

Og listen over ivrige og musikkglade haugalendinger som organiserer seg, strekker seg langt lenger enn dem du har møtt i denne artikkelen. Neste gang du ser toget gli majestetisk forbi, ser konserter i byen eller hører den nye låten på radioen. Neste gang du hører den sangen eller melodien som får nakkehårene til å reise seg så vet du hva som ligger til grunn: Dugnadsinnsatsen, fellesskapet og lysten etter å skape noe – både for seg selv og de som står rundt. Samt evnen til å se det store bildet, at hver og en av oss former det samfunnet vi vokser opp i.

Haugesund Sparebanks bidrag er viktig for alle disse organisasjonene, men det er den dugnadsbaserte innsatsen som er avgjørende. Det er den som gjør at lyden av musikkorps ljomer gjennom gatene på 17. mai. Det er iver og sangglede som lyder så rent når et kammerkor stemmer i og det er gleden over bevegelse og dans som inspirerer et drillkorps.

Og det er samfunnet, barn og voksne som nyter godt av at alle står på og gir et tilbud til #einforalle.