Finnes det noe friere enn friluftsliv?

Å komme seg ut på tur, er en aldri så liten balansekunst. Ikke fordi man går på slakk line eller klatrer bratte fjellvegger, men fordi det handler om å komme seg ut og at både små og store skal trives. På papiret kan jo det virke som en som smal sak. Men dørstokkmila kan være lang, ullundertøyet kan klø og støvlene kan plutselig inneholde usynlige småstein som aldri helt forsvinner.

Alle som har barn, eller husker sin egen barndom, vet hvordan turer ute i friluft skaper minner som varer. Å dra med ungene på tur krever lokking og avledning. Noen ganger kan det virke som innsatsen er hakket for høy. Kanskje kan det virke som om det er aller best hjemme. Uten stress og kav. Og selvsagt vet vi like godt at det krever både sin mann og kvinne når ungene skal dras med på tur. Innen votter, sokker, bukser, dresser, skjerf og luer er på plass må minst et barn på do – og det behovet inntreffer selvsagt akkurat i det alle er klar.

Men så begynner det å løsne. De fine øyeblikkene blir så synlige. Denne friskheten som ingen treningsstudio kan matche. Dere finner nye stier, kjenner årstidene ut og inn. Kanskje fyrer dere opp et bål, kanskje tilbringer dere natten i telt? Kanskje ser dere på stjernene en mørk vinterkveld? Friluftslivet begynner der sivilisasjon og bebyggelse slutter. Friluftsliv er ikke bare sti og tur. Friluftslivet er diskusjonen om forskjellen på rypebæsj og harebæsj, om det er lemenår i år, om fordelen med gapahuk eller gleden av å lese kartet og finne frem. De aller beste diskusjonene skjer gjerne mens dere går. Når kroppen og hodet er i bevegelse. Uttrykket “å ha vært ute en vinternatt” betyr at vi har vært utsatt for prøvelser. Det kan også friluftslivet gi oss. Enten ved å sove under åpen himmel, komme seg på en høy topp eller gå opp din helt egen sti.

Selvsagt er solskinn deilig, men du skal ikke være mer enn 15-20 minutt på Haugalandet før du aner at et værskifte er på gang. Godt vær for friluftsliv er derfor all slags vær. Noen ganger er det varmt, andre ganger er det vått. Hver værtype har sin sjarm. Og turterrenget er aldri langt unna her på Haugalandet. Skoger, heier, marker, sjø, innsjøer og strand. Friluftslivets hemmelighet er jo at det er turen som er målet. Leve i det berømte “nuet”, glemme seg selv og la tankene løpe fritt. For plutselig kommer disse små og magiske øyeblikkene oftere, de som gjør at både tåke og vind letter. Det dukker opp et kort glimt av en hare, en rype eller et ekorn og gleden over å være ute vokser seg større og større.

Men noen må rydde den stien, noen må bygge den varden, male den hytta og sørge for at broen over elven er trygg. Det er noen som står tidlig opp og baker de bollene, lager vaffelrøra, fyrer i peisen, setter ut postene, kvister den løypa, merker ruta, arrangerer den turen, og stiller sitt baksete til disposisjon når avreise nærmer seg. Hvert år kommer Haugalendingene seg ut på tur og oppdager naturen fordi ivrige ildsjeler jobber i det stille og legger til rette for at du skal få en god tur. Det er det friluftslivet handler om, at det er god plass og at det finnes #einforalle.